
En tidlig morgen i sen januar
Ble det født en baby som var ganske rar.
Ingen ville holde det lille trollet.
For babyen var ganske prud:
Barnets ansikt var uten hud!
Foreldrenes spaserturer var vel og bra,
Men merkelig ofte inntraff ulykker da.
Å leke med ham var det aldri noen som ville,
Men en dag var det noen som spurte den lille:
Skal vi leke?
Gleden ble kortvarig. Det viste seg at alle
Bare ville feste ting til hans klebrige skalle.
De fikk ham til å gråte
Tårer salte og våte.
Det brant, som du sikkert forstår:
Ansiktet hans var jo et åpent sår!
Som om lidelsene om dagen ikke var nok;
Prøv du å sove, uten øyelokk!
En dag var det noe spennende som hendte

I nabohuset flyttet det inn en kjempe søt jente.
Hvorfor kunne han ikke vært født litt mer heldig?
Han ønsket seg henne noe så veldig.
Han fikk gjøre sitt beste.
Jovisst, det måtte han.
Men kom ikke langt før han møtte en møkkamann!
Neste morgen klokken fem
Våknet bøllen i sitt hjem.
Og han skrek så han ble hes;
For nå var han uten fjes!
I nyforelsket vals, ute av syne
- En kjempe søt pike
Og en gutt med nytt tryne.
-Roman Dirge