Jeg veit det ikke er noe jeg kan gjøre noe med. Du må jo få bestemme selv over det du gjør, men jeg må innrømme at jeg ikke liker det. Jeg kan se det i øynene dine. Det er noe som forandrer seg. Jeg liker deg akkurat som du er, uten det lille ekstra. Men du føler deg uttafor, misplaced, og det unner jeg deg ikke. Du har null forpliktelser til meg, selv om jeg ønsker at det ikke var tilfelle, men hva kan jeg gjøre utenom å gi deg tid til å finne ut av ting. Jeg kommer til å savne deg og vi har fastslått at du kommer til å savne meg litt også. Vær grei og ikke miste deg selv mens du er borte<3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar